Kosthold
Kosthold
Finn det kostholdet som passer for ditt personlige stoffskifte.
Det nytter ikke å gi en felles kostholdsveiledning som passer til alle. Derfor anbefaler ikke Bailine et bestemt kosthold. Vi hjelper deg å finne det som passer for deg og din forbrenning.
Behovet for mat og næringsstoffer varierer sterkt fra person til person.
Hva er et sunt og slankende kosthold for deg?
Ernæringseksperter er ikke enige om hva som er et sunt og slankende kosthold. Noen argumenter for at det er karbohydratene – sukker, brød og mel – som er usunne. Andre peker på fett – og alt for mange eksperter anbefaler sunn kost som skal være felles for alle.
Kostholdet ditt er en personlig sak
Hva du spiser er utslagsgivende for hvordan du ser ut og føler deg. Det finnes ikke noe entydig sunt eller usunt ved de fleste matvarer. Det som spiller størst rolle, er hvor godt et kosthold kan tilfredsstille ditt unike stoffskifte.
Vi tar alle for gitt at mennesker er helt forskjellige på det ytre plan med hensyn til hårfarge, hudfarge, ansiktstrekk, høyde, vekt, kroppsbygning og så videre. Men likevel er mange av oss blinde for det biologiske mangfoldet som finnes innvendig. To individer kan ikke ha samme DNA eller fingeravtrykk. På samme måte er det en uendelig variasjon mennesker imellom.
Forskjellene fører til at det blant mennesker finnes stor variasjon i behovet for mat og næringsstoffer. Et kosthold eller ernæring som fungerer bra for én person virker kanskje nøytralt for en annen person nummer to, mens det kan forverre helsa for en tredje.
En mer presis måte å beskrive det samme prinsippet på: All mat og ethvert næringsstoff kan ha høyst ulike biokjemiske virkninger på forskjellige mennesker. Dette er kjernen i Bailines fargenyanserte hovedtyper for stoffskiftet.
Det nytter dessverre ikke å gi en felles slankeveiledning som passer til alle mennesker. Hver enkelt må slanke seg på sin egen måte.
Bailine hjelper deg til å finne frem til et kosthold som er både slankende og sunt for deg personlig
I mange år har forskerne lagt skylden for overvekt på et for stort matinntak. Det eneste du behøver å gjøre, å spise mindre mat enn kroppen trenger. Da vil kroppen automatisk bruke opp overskuddsfett. Vekttap blir en naturlig følge.
Problemet med denne holdningen er at den ikke forklarer hva som faktisk observeres. For eksempel har vi alle en slektning eller venn som «spiser som en hest», men ikke legger på seg et gram. Den andre ytterligheten er mennesker som påstår at de får i seg bare noen få kalorier, men er ekstremt overvektige.
Sannheten er at kroppsfettet styres av et kontrollsenter i hjernen som har en vektregulerende funksjon. Dette senteret «bestemmer» mengden kroppsfett som betraktes som ideelt for våre behov.
Det fettnivået (og dermed vektnivået) som den vektregulerende mekanismen «velger», kalles «settpunkte» og kan sammenlignes med termostaten i et hjem. Mekanismen kontrollerer kroppsvekten på to svært viktige måter: For det første har den sterk innvirkning på matmengden du spiser. Den styrker eller svekker på en dramatisk måte appetitten for å bevare settpunktvekten. For det andre kan mekansimen stimulere systemer i kroppen som «fjerner» overskudd av lagret energi, i form av fett hvis du spiser for mye. Eller den «bevarer» fettdepotene hvis du spiser for lite.
Det store spørsmålet blir da hvorfor settpunktet ligger høyere enn gjennomsnittet hos enkelte og lavere hos andre. En forklaring kan være at i tidligere generasjoner var mengden kroppsfett ofte vært viktig for å overleve. Det var fordelaktig med et høyt settpunkt, noe som førte til store fettlagre og god energibevaring. Det ga overlevelsesevne for dem som levde i omgivelser med stor, sesongstyrt matmangel og mulig hungersnød. De som var tynne fikk redusert overlevelse.
Omdanner kroppen dine mat hurtig eller langsomt til energi?
En viktig faktor for å bestemme hva slags mat en person trenger for å være slank og frisk er hvor fort kroppen deres omdanner mat til energi. Forbrenningstempoet, som også stort sett bestemmes av arv, må holdes i balanse hvis kroppen skal fungere skikkelig.
Noen mennesker har en rask forbrenning, og dette betyr at kroppen deres fort omdanner mat til energi. For å bevare stoffskiftebalansen trenger disse menneskene derfor mat som forbrennes langsomt, for eksempel tyngre proteiner og fett.
På den annen side kan de som forbrenner langsomt, opprettholde stoffskiftebalanse med lettere mat, brød, grønnsaker og frukt (mye karbohydrater) som forbrennes raskere enn proteiner og fett.